- Nå har vi tatt opp og åpnet motoren, forteller Kjetil oppglødd i det han kommer inn i stua. Kjetil er mekaniker og Hald-student med praksis i Shalom, og hans første oppgave ble å være med på å stille diagnosen etter forrige ukes motorstans. To gassiske båtmekanikere har sammen med Kjetil åpnet motoren og konstatert at to av fem stempel ikke ville bevege seg og at stempelfjørene var røket. I samme operasjon må også toppakningen skiftes.
Toppakning kan vi kanskje få laget på byen, men stempelfjørene må nok sendes fra Nogva Motorfabrikk på Sunnmøre. Ikke første gangen vi bestiller deler fra Nogva!
lørdag 28. november 2009
fredag 27. november 2009
I hamn før stormen
Klokka hadde så vidt passert midnatt natt til torsdag då eg vakna av at telefonen ringte. -Vi er lens for bensin og ligg for anker utanfor fyret ved Katsepy. Det er blikk stille. Kva skal vi gjere?
Vel, eg forstod at det var litt bittert å gå tom for bensin og samstundes bli liggande i blikkstilla, når det berre var ein times segling igjen før dei var heime etter to veker på sjøen. Og sjølv om eg ikkje likar å bli vekt midt på natta, så var det godt å høyre at båten nesten var framme.
Eit stort lavtrykk har bygd seg opp nord for Madagaskar dei siste dagane, og det har flytta seg i vår retning. Vi var redde for at dette kunne utvikle seg til ein storm eller i verste fall ein syklon, og det var derfor viktig å få båten heim. Men som sagt i det siste innlegget eg skreiv på bloggen, så fekk båten motorstans i Vilamatsa, og båten måtte seglast heilt heim. Shalom-båten er ein seglbåt på mellom 20 og 30 tonn og med ein kjøl som stikk ca 2,8 meter ned i sjøen, og det er veldig vanskeleg å krysse mot vinden med denne båten.
Då dei var komen omlag halvvegs på heimveg vart det vindstille. Kapteinen ante uråd og var nervøs for den ventande stormen, sjølv om den var fleire dagar unna. Han valde difor å feste zodiak'en (gummibåt)til sida på Shalom-båten og køyre vidare ved hjelp av påhengsmotoren på 40hk. Til slutt var det sjølvsagt tomt for bensin, men då var dei altså så nærme mål (Mahajanga) at dei hadde mobildekning og kunne ringe etter hjelp.
Kl 0400 stod min gode medarbeidar Alfred klar på trappa med to bensindunkar. Vi køyrde til byen, leigde ein liten plastbåt med påhengsmotor og reiste ut til Shalom-båten. Dei hadde i mellomtida fått litt vind og gjorde forsøk på å segle nærmare byen.
Vi takkar Gud for at båten nok ein gong er trygt tilbake etter ein lang og viktig tur. Motoren må reparerast. Gleda er at turneen vart godt gjennomført og medarbeidaranbe kom oppglødde heim!
Per Ørjan
P.S. Stormen stilna og forsvant utan å setje spor på våre kantar. Biletet under er frå Ankelilaly, ein av byane som fekk besøk frå Shalom sist veke.
Vel, eg forstod at det var litt bittert å gå tom for bensin og samstundes bli liggande i blikkstilla, når det berre var ein times segling igjen før dei var heime etter to veker på sjøen. Og sjølv om eg ikkje likar å bli vekt midt på natta, så var det godt å høyre at båten nesten var framme.
Eit stort lavtrykk har bygd seg opp nord for Madagaskar dei siste dagane, og det har flytta seg i vår retning. Vi var redde for at dette kunne utvikle seg til ein storm eller i verste fall ein syklon, og det var derfor viktig å få båten heim. Men som sagt i det siste innlegget eg skreiv på bloggen, så fekk båten motorstans i Vilamatsa, og båten måtte seglast heilt heim. Shalom-båten er ein seglbåt på mellom 20 og 30 tonn og med ein kjøl som stikk ca 2,8 meter ned i sjøen, og det er veldig vanskeleg å krysse mot vinden med denne båten.
Då dei var komen omlag halvvegs på heimveg vart det vindstille. Kapteinen ante uråd og var nervøs for den ventande stormen, sjølv om den var fleire dagar unna. Han valde difor å feste zodiak'en (gummibåt)til sida på Shalom-båten og køyre vidare ved hjelp av påhengsmotoren på 40hk. Til slutt var det sjølvsagt tomt for bensin, men då var dei altså så nærme mål (Mahajanga) at dei hadde mobildekning og kunne ringe etter hjelp.
Kl 0400 stod min gode medarbeidar Alfred klar på trappa med to bensindunkar. Vi køyrde til byen, leigde ein liten plastbåt med påhengsmotor og reiste ut til Shalom-båten. Dei hadde i mellomtida fått litt vind og gjorde forsøk på å segle nærmare byen.
Vi takkar Gud for at båten nok ein gong er trygt tilbake etter ein lang og viktig tur. Motoren må reparerast. Gleda er at turneen vart godt gjennomført og medarbeidaranbe kom oppglødde heim!
Per Ørjan
P.S. Stormen stilna og forsvant utan å setje spor på våre kantar. Biletet under er frå Ankelilaly, ein av byane som fekk besøk frå Shalom sist veke.
tirsdag 24. november 2009
Seglbåt på segltur
Vi har nettopp hatt radiokontakt med Shalom-båten som no er på veg heim etter ein tovekers tur sørover. Nok ein gong har båten fått motorstopp, utan at vi veit sikkert kva som er gale. Det fine er at dei må segle heilt heim og utgiftene er små. Men det er berre fint så lenge vindforholda er fine og sjøen er relativt roleg.
Vi har radiokontakt med båten fleire gongar pr dag. I morgon ettermiddag ventar vi båten i hamn her i Mahajanga.
Med på turen er lege, lærar, materialforvaltar, barneevangelist, to studentar frå Hald (Kjell Roald Naglestad og Kjetil Olsen) og ein eittåring (Maren Leite).
PØ
mandag 9. november 2009
MM på Antsirabe
Vi har hatt fine inspirerende dager på høstens misjonærsamling på Antsirabe. Ole Hagesæther ga oss veldig gode bibeltimer. Fantastisk å forstå alt! Og de andre norske ga oss herlig felleskap. Elias hadde full rulle hele dagen med imponerende barneprogram av ettåringene. En god beskrivelse av hans trivsel var da han kom inn etter å ha vært lenge borte og sa "jeg går ut jeg mamma". Jeg fikk ikke et HEI engang før han snudde og løp.
Trina koste seg med Bakke junior som er like gammel. Det morsomste var å prøve å få tak i øyevippene hans. De er så lange.
Nå er det hverdag i Mahajanga igjen. Sara (vår ettåring) har vært på sin livs første og største(?)speidertur...og overlevd, og Haldingene gjør seg klar til neste turne med båten. Elias og jeg venter på at pappa skal komme tilbake fra Norge med lomper til Elias og tyrkisk pepper til mor.
Vi har hatt fine inspirerende dager på høstens misjonærsamling på Antsirabe. Ole Hagesæther ga oss veldig gode bibeltimer. Fantastisk å forstå alt! Og de andre norske ga oss herlig felleskap. Elias hadde full rulle hele dagen med imponerende barneprogram av ettåringene. En god beskrivelse av hans trivsel var da han kom inn etter å ha vært lenge borte og sa "jeg går ut jeg mamma". Jeg fikk ikke et HEI engang før han snudde og løp.
Trina koste seg med Bakke junior som er like gammel. Det morsomste var å prøve å få tak i øyevippene hans. De er så lange.
Nå er det hverdag i Mahajanga igjen. Sara (vår ettåring) har vært på sin livs første og største(?)speidertur...og overlevd, og Haldingene gjør seg klar til neste turne med båten. Elias og jeg venter på at pappa skal komme tilbake fra Norge med lomper til Elias og tyrkisk pepper til mor.
Abonner på:
Innlegg (Atom)