Statusrapport fra Mahajanga

Nå skulle jeg vært på Madagaskars nordspiss for å følge opp Shalom-arbeidet der, men som følge av den politiskt uroen i landet, måtte vi avbryte turnéen, og vi kom hjem til Mahajanga i går. Utenom hovedstaden er kanskje Mahajanga den byen som er mest rammet. Nå er det rolig i byen, og sammen med et par medarbeidere har jeg vært i byen for å handle mat og for å se på skadene etter opptøyene de siste dagene.


Mye aggresjon har vært rettet mot landets president, og følgelig har meieri- og dagligvarekjeden hans blitt utvalgt som mål (Tiko og Magro). Magro-forretningen i Mahajanga er intet unntak. Et fullstendig ribbet og utbrent forretningsbygg møtte oss i dag. Demonstrantene hadde tydeligvis gått systematisk til verks og slått store hull i veggene flere steder, slik at det var enkelt for folkemengden å trenge seg inn og plyndre butikken og lagrene. Hovedbutikken var så blitt påtent, og nå hadde takkonstruksjonen i en del av bygget rast sammen. To Tiko-lastebiler stod også utbrent tilbake.



I en av byens hovedgater i bydelen Mahabibo har det gått hardt ut over forretningene til indiske kjøpmenn. Jerndører var brutt opp med hard makt, og også der var butikkene fullstendig robbet. Forretninger som selger hvitevarer og elektriske apparater var hardest rammet, men også mindre klesforretninger og forhandlere av bildeler, mobiltelefoner og jernvarer. De gamle fabrikklokalene til Sotema huser forskjellige firma, og de fungerer som lager for store mengder ris og sement. Knuste vinduer, sprengte dører og utbrente lokaler vitner om at det også der har vært opptøyer og plyndring, men militæret grep inn og spredte folkemengden før enda flere bedrifter ble angrepet.

Supermarkedet Grand Score sies også å være plydret av folkemassene, men i dag var porten lukket og jeg kunne ikke kom inn på området. Noen avkrefter at supermarkedet ble stormet, og vi får trolig ikke vite det sikkert før neste uke.

Det som imidlertid er et faktum, er at byen etter hvert tømmes for dagligvarer. Det gjenstår å se hva som skjuler seg i hyllene til de butikkene som fortsatt er stengt, men i torgbodene minker det dramatisk fort på varene. I går klarte jeg å skaffe 4 små pakker margarin etter å ha vært innom ca 15 mindre boder og 5 bensinstasjoner. I dag er det omtrent umulig å oppdrive matolje, margarin, salt, melk, ost, vaskemiddel etc, og om man skulle være så heldig å komme over en liter melk, så har prisen steget 50 % fra det normale. Kjøtt, fisk, ris, frukt og grønsaker ser det imidlertid ut til å være nok av, så lenge selgerne våger å bære varene sine til torgs.



Det er uvanlig lite folk i Mahajangas gater nå. Så godt som alle forretninger er stengt og omhyggelig låst. Bare bensinstasjonene og en del torgboder holder åpent. Det er altså stille i en ellers så folksom og livlig by. Stille etter stormen, sier noen. Stille før stormen, sier andre. Om det er det ene eller det andre, så er det ingen tvil om at mange er overrasket over det som har skjedd, og de holder seg hjemme i frykt for nye opptøyer. Det var som sagt en rolig by som møtte oss i dag. Vi er spente på hva som skjer de neste dagene, og vi håper og ber om at partene i Antananarivo kommer i dialog med hverandre og setter i gang en forsoningsprosess.

Hilsen Per Ørjan

Politisk uro

For dere som ikke har fått det med dere, så har det den siste uka vært politisk uro på Madagskar. Les NMS`s nettsider om "Nasjonal krise på Madagskar".
For dere som er bekymret for oss, så kan jeg forsikre om at vi er trygge. Det er portforbud fra kl.20 på kveldene og skolene er stengt. Men opptøyene i Mahajanga har roet seg som i hovedstaden og i andre byer.
Det har gått hardt utover butikkene også her i Mahajanga. Presidentens meieributikk er brent og det vestlige supermarkedet totalt ranet. Mange av de indiske forretningene er også ranet for alle varer. Det har ført til at det er lite mat å få kjøpt i byen, og det som kan kjøpes er dyrere enn vanlig. Vi klarer oss en stund framover, selv om det nok blir lenge til vi kan kjøpe youghurt og andre meieriprodukter igjen. Men tankene går ofte til alle som nå strever med å få daglig mat til familien sin.
Hele Madagaskar venter nå spent på neste trekk. Det meldes om et stort folkemøte for opposisjonen i hovedstaden på lørdag. Vær med å be om at det skal foregå fredelig og at partene kan få til dialog.

Tratra ny taona vaovao! Godt Nytt År!

Vi har hatt en god juleferie med glohete dager, svette kropper og mye bading. Nyttår ble feiret i det stille her. Det var visst litt fyrverkeri i byen, men i 20-tida. For barnas skyld hørte vi. Det er ingen som klarer holde seg våkne helt fram til midnatt her, og ihvertfall ikke misjonærene. Her lever man i takt med sola.
Årets Shalom-juletrefest er vel overstått, og den levende anda vi fikk overrakt i nyttårsgave er spist. Elias syns det var helt greit å mate den først, slakte den, ribbe den og så spise den. Godt var det også:)

Hverdagen er igang igjen. Båten er i tørrdåkk nå i regntida. Det er fare for sykloner på denne årstida, og greit å være på land da. Men i mars skal den være igang igjen på turneer langs kysten. Noen få av landsbyene nordover kan nåes med bil, vel og merke med firehjulstrekker, og dit går turen for Per Ørjan og noen av medarbeiderne denne måneden.

Ingrid og Arnhild tok et tårevått farvel og de to guttene har funnet sin plass. De er Hald-studenter som har praksis her i januar, og de skal bl.a pusse båt, men en lang tur ut i øde landsbyer skal de også få med seg.
Det er koselig å ha noen norske ungdommer på tunet og stor stas når de vil spille fotball med Elias.

Guro