På turen hjem fra Antananarivo i forrige uke hadde vi en merkelig opplevelse. Det var lunsjtid og vi stoppet for å spise ris på gassisk vis. Idet jeg gikk ut av bilen var det en passe velkledd dame som snakket ivirig til oss. Babyen hennes på armen hadde stort bustete hår. Hun var like påtrengende som tiggere kan være, men så ikke ut som en. Omsider oppfattet jeg situasjonen. Den første hårklippen er en viktig sak. Men denne babyen måtte få sin første klipp av en utlending. Faren var nemlig utlending, og var tydeligvis ikke tilstedeværende.
Så da tok jeg saksen hennes og klippet en stor fin hårtust av babyens silkemyke krusete hår. Så var det måltidet som det viste seg vi måtte innta sammen med 5-6 katter. De bodde tydeligvis over og under dette spisebordet og hadde ingen hemninger på å ta seg en smakebit. De som kjenner meg, vet at jeg ikke akkurat er kattenes beste venn, men det er Elias:) "Se, så søte mamma!" Resten av familien spiste fonøyd videre.
Guro
