Dere vet en hel del om Shalom sitt arbeid, både om helsearbeidet, skolearbeidet og evangeliseringen. Nå vil jeg forsøke å gi dere et lite gløtt inn i min hverdag om misjonær. Det er kanskje ikke verdens mest spennende historie, men like fullt en del av det dere er med på.
”Pappa’en til Elias” roper medarbeiderne på kontoret når de vil snakke med meg. ”Pastora” sier de, når de skal være et hakk mindre dus, men fremdeles relativt uformelle. Jeg trives unektelig best med den første tittelen. Men på papiret heter det at jeg er både administrativ rådgiver og nestleder i Shalom. Det er kirken som har valgt meg til nestleder i en overgangsfase fra norsk til gassisk leder.
Jeg har mine daglige oppgaver knyttet til hovedkontoret til Shalom; et kontor med ca 10 ansatte som leder og betjener nærmere 100 ansatte spredt rundt omkring i mer enn 20 forskjellige landsbyer. Medarbeiderne på kontoret er svært dyktige og veldig trivelige å jobbe sammen med.
Selv om jeg ”bare” er nestleder, så har jeg relativt vide fullmakter. Men jeg har som mål å ikke ta beslutninger alene. Arbeidet står seg best på at beslutninger fattes i fellesskap, og så har jeg som sagt også en rådgiverrolle overfor de andre i staben. Men de vet så altfor godt at hele arbeidet hviler på godvilje og pengestøtte fra utlandet, og de gjør nesten hva som helst for å innrette seg etter våre synspunkter. Noen ganger opplever jeg det veldig frustrerende, men andre ganger tenker jeg at det er et privilegium å få være med å drive organisasjons- og lederutvikling i den gassiske kirken.
Hva har jeg så gjort denne uken?
• Jo, sammen har vi revidert budsjettet for 2009-2011.
• Vi har skrevet en søknad til NMS og Norad om støtte til Shalom sitt helsearbeid.
• Vi har forberedt styrepapirer og årsrapport til hovedstyremøtet som skal være på fredag.
• Vi har sendt av gårde en båt med byggematerialer til WC/latrine til en av skolene våre lenger sør på kysten.
• Jeg har beordret stans i reparasjonene på motoren på båten, fjernet en mekaniker, vært i kontakt med båtkyndige venner i Norge og bestilt nye motordeler, satt klare rammer og betingelser for fullføring av reparasjonen med ny mekaniker.
• Jeg har kjøpt inn ny topplanterne til masten og en viktig del til vindgeneratoren, og bedt om at delene blir montert denne uken.
• Vi har utbetalt lønn til medarbeidere.
• Jeg har sendt et par norske volontører sammen med Shalom-legen på et kort besøk til landsbyen Boeny Aranta
• Jeg har sendt takkebrev til en dansk fiskeorganisasjon som vil gi oss 100.000,- kroner til bygging av 6 nye brønner i landsbyene.
• Vi har sendt oppdaterte nyheter til et par områdearbeidere i NMS som skal fortelle om Shalom til menigheter i Norge.
• Vi har fått avverget en lei oppsigelse, forlenget kontraktene til to av våre beste menn i mannskapet på båten og ryddet opp i samarbeidsproblemer og misnøye blant mannskapet.
• Vi har hatt arbeidsrettssak med en sykepleier som måtte sies opp på grunn av alvorlig arbeidsforsømmelse og konkurrerende privat praksis uten lisens. En god porsjon kreativitet og tøffe beslutninger måtte til for å få en ende på saken.
• Vi har hatt radiokontakt med en av våre mest isolerte utposter, og der fikk vi gode og oppmuntrende rapporter.
• Vi har planlagt reiseruten for vår neste turné med Helimission (helikopter) til det samme isolerte området, og vi gleder oss til å se arbeidet og samtale med medarbeiderne og lederne i de aktuelle landsbyene.
Hvis noen trodde jeg var en omvandrende evangelistmisjonær, så tok de altså feil. Selv om jeg er prest og kalles ’pastora’, så ligger brorparten av mine interesser og erfaringer i den kurven som heter ”administrasjon og ledelse”. Noen synes slikt er kjedelig, men jeg er så heldig å trives med dette, – spesielt når jeg får jobbe så tett med gode medarbeidere, ha så spennende målsettinger, og på toppen av alt få bo på Madagaskar. (Per Ørjan)
