Vi har hatt en god juleferie med glohete dager, svette kropper og mye bading. Nyttår ble feiret i det stille her. Det var visst litt fyrverkeri i byen, men i 20-tida. For barnas skyld hørte vi. Det er ingen som klarer holde seg våkne helt fram til midnatt her, og ihvertfall ikke misjonærene. Her lever man i takt med sola.
Årets Shalom-juletrefest er vel overstått, og den levende anda vi fikk overrakt i nyttårsgave er spist. Elias syns det var helt greit å mate den først, slakte den, ribbe den og så spise den. Godt var det også:)
Hverdagen er igang igjen. Båten er i tørrdåkk nå i regntida. Det er fare for sykloner på denne årstida, og greit å være på land da. Men i mars skal den være igang igjen på turneer langs kysten. Noen få av landsbyene nordover kan nåes med bil, vel og merke med firehjulstrekker, og dit går turen for Per Ørjan og noen av medarbeiderne denne måneden.
Ingrid og Arnhild tok et tårevått farvel og de to guttene har funnet sin plass. De er Hald-studenter som har praksis her i januar, og de skal bl.a pusse båt, men en lang tur ut i øde landsbyer skal de også få med seg.
Det er koselig å ha noen norske ungdommer på tunet og stor stas når de vil spille fotball med Elias.
Guro
