Nå skulle jeg vært på Madagaskars nordspiss for å følge opp Shalom-arbeidet der, men som følge av den politiskt uroen i landet, måtte vi avbryte turnéen, og vi kom hjem til Mahajanga i går. Utenom hovedstaden er kanskje Mahajanga den byen som er mest rammet. Nå er det rolig i byen, og sammen med et par medarbeidere har jeg vært i byen for å handle mat og for å se på skadene etter opptøyene de siste dagene.
Mye aggresjon har vært rettet mot landets president, og følgelig har meieri- og dagligvarekjeden hans blitt utvalgt som mål (Tiko og Magro). Magro-forretningen i Mahajanga er intet unntak. Et fullstendig ribbet og utbrent forretningsbygg møtte oss i dag. Demonstrantene hadde tydeligvis gått systematisk til verks og slått store hull i veggene flere steder, slik at det var enkelt for folkemengden å trenge seg inn og plyndre butikken og lagrene. Hovedbutikken var så blitt påtent, og nå hadde takkonstruksjonen i en del av bygget rast sammen. To Tiko-lastebiler stod også utbrent tilbake.
I en av byens hovedgater i bydelen Mahabibo har det gått hardt ut over forretningene til indiske kjøpmenn. Jerndører var brutt opp med hard makt, og også der var butikkene fullstendig robbet. Forretninger som selger hvitevarer og elektriske apparater var hardest rammet, men også mindre klesforretninger og forhandlere av bildeler, mobiltelefoner og jernvarer. De gamle fabrikklokalene til Sotema huser forskjellige firma, og de fungerer som lager for store mengder ris og sement. Knuste vinduer, sprengte dører og utbrente lokaler vitner om at det også der har vært opptøyer og plyndring, men militæret grep inn og spredte folkemengden før enda flere bedrifter ble angrepet.
Supermarkedet Grand Score sies også å være plydret av folkemassene, men i dag var porten lukket og jeg kunne ikke kom inn på området. Noen avkrefter at supermarkedet ble stormet, og vi får trolig ikke vite det sikkert før neste uke.
Det som imidlertid er et faktum, er at byen etter hvert tømmes for dagligvarer. Det gjenstår å se hva som skjuler seg i hyllene til de butikkene som fortsatt er stengt, men i torgbodene minker det dramatisk fort på varene. I går klarte jeg å skaffe 4 små pakker margarin etter å ha vært innom ca 15 mindre boder og 5 bensinstasjoner. I dag er det omtrent umulig å oppdrive matolje, margarin, salt, melk, ost, vaskemiddel etc, og om man skulle være så heldig å komme over en liter melk, så har prisen steget 50 % fra det normale. Kjøtt, fisk, ris, frukt og grønsaker ser det imidlertid ut til å være nok av, så lenge selgerne våger å bære varene sine til torgs.
Det er uvanlig lite folk i Mahajangas gater nå. Så godt som alle forretninger er stengt og omhyggelig låst. Bare bensinstasjonene og en del torgboder holder åpent. Det er altså stille i en ellers så folksom og livlig by. Stille etter stormen, sier noen. Stille før stormen, sier andre. Om det er det ene eller det andre, så er det ingen tvil om at mange er overrasket over det som har skjedd, og de holder seg hjemme i frykt for nye opptøyer. Det var som sagt en rolig by som møtte oss i dag. Vi er spente på hva som skjer de neste dagene, og vi håper og ber om at partene i Antananarivo kommer i dialog med hverandre og setter i gang en forsoningsprosess.
Hilsen Per Ørjan
